Hvite kofter i rillestrikk var vanlig helgeplagg for både gutter og menn i Fana før i tiden. Jeg har latt meg inspirere, og har laget en kvinnelig variant med raglanfelling.
Jeg synes det er vanskelig å sette navn på plagg. De fleste kofter har stedsnavn eller er oppkalt etter personer. Etter å ha tygget på ulike forslag kom jeg frem til at dette var en ideell jakke for skog- og bærturer.
Vi måtte eksperimentere for å finne ut hvor mange masker vi skulle legge opp, og regnet oss frem til at det måtte bli 504 masker. Det er mer enn dobbelt så mange som med ordinært gensergarn.
Vi sier lusekofte og setesdalskofte, men strikkeplaggene fra Fana utenfor Bergen kalles lokalt for trøyer. Jeg prøver å holde meg til dette begrepet selv om det glipper innimellom.
Nå dukker de opp i utstillingsvinduene. Helst i svart og hvitt. Hva da? Jo; tradisjonelle norske åttebladsroser og andre mønstre vi kjenner igjen fra barndommen og ungdomme.