Perlepryd
Sommeren 2000, som vi tilbragte i Narestø utenfor Arendal, laget ungene og jeg armbånd av perler som vi trædde inn på sikkerhetsnåler. Glassperler ble voldsomt populært, og alle perlet. Vi hadde etterhvert perlepryd i allverdens farger. Hvor armbåndene er blitt av aner jeg ikke, men fortsatt har jeg rikelig med perler i de skjønneste nyanser.
Mange av bunadene har bryststykker med vakre perlebroderier. Bunaden jeg fikk til 16-års dagen er fra Voss, og bringeduken har en klassisk åttebladsrose som hovedmotiv. Det er brukt perler i mange farger. De er sydd på en bunn av rød ull som er kantet med svart fløyel øverst.
Glassperler ble fremstilt i Egypt og det nære Østen allerede 2 000 år før vår tidsregning. Til Europa kom de via Italia. I Tyskland begynte man å lage perler i middelalderen, og på 1600-tallet fantes et par perlefabrikker i Amsterdam. Dagens perler importeres fra Italia, Tyskland, Tsjekkia, Slovakia, Jugoslavia, Israel og India. Selv om de fremstilles maskinelt noen steder, er perleproduksjon fortsatt mye håndarbeid. Perlene blir først smidd til lange rør rundt tynne, talkumkledde staver. Så hakkes de opp i forskjellige størrelser. Noen blir runde, andre blir avlange. Deretter blir de varmet opp i en trommel til kantene avrundes.
På begynnelsen av 1800-tallet ble det en voldsom interesses for glassperler i hele Europa. Hit til landet kom perlene med båter til byene, og så ble de spredd utover i landet av omreisende skreppekarer. Sporene av denne motetrenden ser vi altså i bunadene våre som har perlepryd på bringeduker, seler, belter og pulsvanter.
Dessverre ble mange av bunadene standardisert på begynnelsen av forrige århundre, og den utrolige frodigheten som vi ser i gamle bringekluter ble dessverre borte. Men noen har nå begynt å fri seg fra de strenge draktreglene og komponerer sine egne mønstre - slik det ble gjort før.
Også rundt håndleddene har det periodevis vært populært med perlepryd. Vi har heklet, strikket og brodert. Geometriske mønstre som åttebladsroser, stjerner, sikksakkborder og andreaskors går igjen på strikkede armringer. De broderte har oftest blomstermønster. Bokstaver og tall var også vanlig. Stramei, som ble vanlig på 1800-tallet, er ofte brukt som underlagsmateriale. Mange av de gamle armringene var svært forseggjorte. Du kan lese mer om perleprydete pulsvanter her >>
For ti år siden ble altså perler igjen høyaktuell mote. Mens det noen år tidligere nærmest var umulig å få tak i glassperler, ble utvalget i løpet av kort tid enormt. Det ble importert glassperler for millioner. Perler kunne kjøpes i hobbybutikker, garnbutikker og sybutikker. Egne perlebutikker dukket også opp, og det var lett å bli raka fant. Fortsatt er det mange som finner glede i å lage egne smykker. Men billig er det nødvendigvis ikke.