Selbuvotter i svart og hvitt

I Selbu er det registrert nærmere 600 forskjellige vottemønstre. Ingen andre steder i landet har vi en så solid og særpreget vottetradisjon som i den lille bygda øst i Trøndelag. Selv har jeg en rekke par liggende - både nye og gamle, ubrukte og godt slitte. Noen har jeg arvet, noen har jeg fått i gave, noen har jeg kjøpt - og noen har jeg designet og strikket selv.

På min mors kistebunn fant jeg for noen år siden to flotte par som aldri har vært i bruk. Mor kan ikke huske om hun har strikket dem selv eller om hun har fått dem. Vottene har alle de typiske kjennetegnene på selbuvotter, og de kan godt være strikket i Selbu. Mønsterelementene i vottene er kjent fra mellomkrigstiden.

Jeg har rekonstruert mønstrene, og de ble først gjengitt i boken Votter, strikkemønstre fra hele Norge. Da ble det ene mønsteret gjengitt med flere feil som var strikket inn. Nå har jeg bearbeidet mønsteret slik at vottene blir symmetriske og slik jeg mener de skulle ha vært. Mønsteret har jeg kalt Selbuvotter med blomsterbord, og det kan nå kjøpes i nettbutikken.

Selbuvotter med blomsterbord.

Vottene har en mønsterstrikket mansjett som er typisk for herrevottene fra Selbu. Kvinnevottene hadde vanligvis en ribbestrikket mansjett eller en blondekant. Men hvem sier at ikke også vi kvinner kan bruke mønsterstrikket mansjett?

Det andre mønsteret jeg har publisert i nettbutikken har jeg kalt Selbuvotter med værhornroser. Åttebladsrosene med de flotte krullene har navn etter de flotte horna på væren. Mønsteret inni vottene kalles lokalt himmelkvelven. Vi ser altså en blomst under himmelbuen. Designet er laget i tråd med tradisjonene i Selbu.

Begge parene er strikket med 2-tr Gammelserie fra Rauma ullvarefabrikk. Dette er et garn av ren ny ull fra Norge, og det har litt mer tvinn enn det som er vanlig. Det gjør garnet og vottene mer slitesterke. Vottene med blomsterborden er strikket på pinner nr. 2,5 til dame og 3 til herre. Vottene med værhornroser er strikket på pinner nr. 2 til damer og 2,5 til herrer.