Broderier som gleder og forarger


Før jul reiste jeg til Bergen for å se broderiutstillingen "Nålens øye. Samtidsbroderi". Nå kommer utstillingen til Oslo. Fra 22. februar til 16. mai 2015 vises den i Nasjonalmuseet, og jeg kan på det varmeste anbefale et besøk.



image_blog

Selv om noen av arbeidene ligner naive nybegynnerbroderier - og verken imponerer innholdsmessig eller teknisk - er det svært mye spennende å glede seg over. Noen få gamle ærverdige broderier utført med presisjon og sirlighet henger side om side med nye arbeider som sprenger tradisjonelle grenser, og det er nettopp disse kontrastene som gjør utstillingen så severdig. Utstillingen gjenspeiler også broderiteknikkens fleksibilitet og bredde både i uttrykk og bruk av materialer.



image_blog

Broderi har nesten alltid blitt ansett som kvinnelig håndarbeid, og følgelig har teknikken lav status sammenlignet med oljemaleri og andre teknikker som er mer vanlig innen kunst. Det er derfor særdeles gledelig at man har klart å samle et så stort antall arbeider som både berører og kanskje provoserer. Det denne utstillingen viser er at broderiet først og fremst er en teknikk, og at man kan male med tråd på samme måte som man kan male med oljefarger. Eller tegne syltynne streker som man gjør med en penn.

For et par år siden så jeg en brodert kaffekjele på nettet som jeg umiddelbart forelsket meg i. Det var ingen referanser til kunstner. Stor var gleden deg jeg plutselig så den igjen på denne utstillingen - i Maria Ryan Sondresens bilde "Skaland Bedehus" fra 2006.

Og det var ikke bare kaffekjelen som gjorde meg glad. Hele bildet imponerer. Motivet er relativt surrealistisk: Rundt et kaffebord dekket med porselen og kaker sitter svært forskjellige kvinner og en stor gris. Det meste av bildet er i sort-hvitt. Men det er flere fargerike detaljer som tiltrekker seg oppmerksomhet. Som tilskuer inviteres jeg til å se det på lang avstand - og til å studere detaljene.



image_blog

Sammenlignet med flere av de andre arbeidene på utstillingen er Maria Ryan Sondresens bilde relativt tradisjonelt. Regien Cox har brodert på noe så utradisjonelt som en gammel og slitt betongblander. Materialet han syr på er ikke lenger mykt og føyelig, men beinhardt og kompakt. Kunstneren har  pusset overflaten og boret små hull som gjør det mulig å få nålen igjennom. Kontrasten mellom den rustbrune metalloverflaten og de små hvite stjernene er herlig frekk.



image_blog

En annen kunstner som imponerer, er svenske Erik Hellsten. På et skrivebord har han dandert ulike dokumenter. Ved første øyekast ser det ut som maskinskrevne brev og håndskrevne notater. Når man titter nøye etter ser man at alt er broderi.



image_blog

Tekstene i Hellstens broderier er så tydelige at man kan lese dem. "Ansökan om stämning" står det på ett av brevene. Dette er juss: Erik Hellsten versus Staten.

I alt er det 37 norske og utenlandske samtidskunstnere som viser sine verk i utstillingen som kommenterer samfunnet, kunsten og broderitradisjonen.

 

Legg igjen en kommentar