Pulsvantene Electricity

Denne uken kommanderte legen meg til å sitte i ro. Jeg var så uheldig å ødelegge benet på vei til Preikestolen sist helg. Heldigvis var det mulig å strikke. Det har resultert i to par nye pulsvanter til mine gode hjelpere på turen. Uten dem hadde jeg neppe kommet hjem igjen før langt på natt.

Ideen til pulsvantene fikk jeg på flyet til Stavanger. De siste ukene har jeg strikket på et tynt, tynt sjal i en deilig ull og silke-blanding. Dette mønsteret kan da også gjøres om til pulsvanter, tenkte jeg.

Pulsvantene er strikket i garnet Sterk fra Du store alpakka. Det er et bløtt og deilig garn jeg har brukt i mange av mine design. Det består av 40 prosent alpakka, 40 prosent merinoull og 20 prosent nylon. I motsetning til mye annet alpakkagarn loer det minimalt.

Det ene paret er i lys grå, det andre i lys rosa.

Men hva i all verden kaller man et par pulsvanter? Denne gangen valgte jeg et engelsk navn rett og slett fordi planen er å utgi oppskriften både på norsk og engelsk. Enn så lenge er den bare på norsk. Du finner den her på Ravelry >>

Tross det ødelagte benet, bet jeg tennene sammen og fullførte turen til Preikestolen. Det er en tur som anbefales på det varmeste. Fra toppen og ned til Lysefjorden er det et fritt fall på 604 meter. Det er ikke fritt for at det kiler i magen når man nærmer seg kanten.

Helt ut på kanten turte jeg ikke gå. Men som dere ser av bildet: Strikketøyet var med. Aldri ett skritt uten.