Nå blir det putefest
Foto: Guri Pfeiffer
Da Hobbyklubben utlyste konkurranse og lurte på om noen ville bli hobbybokforfatter sommeren 2010, bestemte jeg meg for å vinne – og slik gikk det. Det gikk imidlertid ganske lang tid før jeg fikk vite at jeg var en av de to heldige, så da jeg endelig kom i gang med arbeidet, hadde jeg bare 13 måneder på å fullføre mellom 60 og 100 puter. Rask hoderegning tilsa at jeg måtte gjøre ferdig minst ett arbeid pr. uke! I tillegg skulle jeg utarbeid oppskrifter og forfatte et manus.
Det ble enormt mye arbeid – men du verden så morsomt! Jeg har jobbet og slitt hvert ledige minutt, men samtidig hatt enorm glede av hver eneste maske og hvert eneste sting. Jeg har laget alle putene og de tre pleddene selv, uten hjelp. Mange av mønstrene ble til under veis. Det gjorde det vanskelig å be andre hjelpe til.
Min mor påstår at det bare er i begravelser jeg ikke strikker. Fullt så ille er det ikke, men jeg strikker stående på stasjonen om toget er forsinket, og jeg håndterer pinner og masker med den største selvfølgelighet selv om jeg må stå i midtgangen på et overfylt tog. Det gjør meg ingen ting å brodere korssting på en buss selv om det tidvis både humper og rister. På reiser til det store utland har jeg alltid ett eller flere håndarbeid i bagasjen. Strikketøyet er kontaktskapende enten man er i New York eller i Antibes.
Aller mest fornøyd er jeg med det jeg kaller avisputer. Siden jeg har jobbet som journalist og redaktør i snart 30 år, har jeg en forkjærlighet for trykte medier. Jeg har derfor blant annet latt meg inspirere av forsiden på The New York Times da Titanic gikk ned, London Heralds gjengivelse av månelandingen og Dagens maiutgave i 1945.
I boken finner du puter i en rekke farger og stilarter. Jeg har prøvd å lage modeller som kan passe inn enten du liker shabby chic, foretrekker strengere minimalisme eller frodig fargefest. Og vanskelighetsgraden varierer fra det helt enkle til det mer avanserte.
