Stoffavhengig

Jeg må bare innrømme det: Jeg er hekta på stoff. Derfor ba jeg min bror kjøpe med ekte vare da han var i Thailand for noen år siden. Det ble et par kilo - med nydelig blå thaisilke. Siden har jeg fått andre til å smugle stoff med i bagen også, og da jeg var i Kina for et par år siden gikk jeg nesten amok. Jeg sprengte både kofferten og stoffbudsjettet. I fjor kom jeg over en meget velassortert forretning med de utroligste silkestoffer i Stockholm. Selvsagt måtte jeg handle. Da ble det knallrød indisk silke i metervis. Ideene om hva jeg skal bruke stoffene til er mange, men tiden er knapp. Planen var å sy kjole og jakke, men har ennå ikke kommet så langt. Synes også det er litt skummelt å klippe i stoffene. Derfor har jeg bunker med kostbar silke liggende. Og jeg har en mistanke om at de blir liggende litt til.

Men det er ikke bare silke jeg tenner på. Herlige bomullsstoffer gjør meg også forelsket. I fjor kjøpte jeg en kostbar skjorte til min sønn - med klar beskjed om at jeg ville arve den når den er utslitt eller ikke lenger passer. Da skal den få nytt liv! Det er en blå- og hvitstripet klassisk herreskjorte med noen litt mindre klassiske blå blomsterdekorasjoner trykket på. Husket skjorta da jeg tittet inn i klesskapet hans i går, og synes fortsatt stoffet er magnifique't.

Akkurat nå leter jeg  etter stoffer med rosa og røde roser. Det er mye å velge mellom, men jeg synes likevel det er langt mellom perlene. Men så kan jeg plutselig komme over noe helt spesielt som får meg til å åpne lommeboka på vidt gap. Kommer jeg over noe som er stripete, rutete, blomstrete eller prikkete så kan det nok være jeg tilegner meg det også. Hva jeg skal med det? Nei, si det. Det har jeg ikke bestemt meg for ennå. Et eller annet surrer bak i bakhodet. En dag får jeg ånden over meg - og da er det godt å ha noe å ta av.