Kjærestegaver

Lenge før valentinviruset nådde norskekysten og infiserte  handelsstanden, ga vi nordmenn hverandre gaver med hjerter. Festemål var en viktig begivenhet før i tiden, i alle fall i de øvre samfunnslagene, og festegaver var en viktig del av et frieri. Ætten avgjorde hvem som skulle giftes. Familie og slektskapsforhold hadde stor betydning: Det handlet om stand og stilling, om velstand og eiendommer, og stundom også politikk. Mange var nok nødt til å akseptere en de bare likte måtelig.

Den vordende brudgom eller hans talsmann dro med familie og venner til kvinnens hjem. Etter drøftinger og et ja-svar kunne giftemålet skje. Det var vanlig å besegle avtalen med løftede glass og gaver. Festegavene kunne være svært verdifulle, som for eksempel et skrin med sølvsmykker eller silketørklær. Små luktevannshus av sølv, ofte hjerteformede, var et urbant fenomen som også er kjent fra andre land. Men alle hadde selvfølgelig ikke samme økonomi. Derfor var nok de fleste gavene av symbolsk karakter. Men med gavene kunne man også signalisere at man var dyktig i ulike håndverk. Ved å legge flid i for eksempel en vevskyttel fortalte mannen at han var netthendt og dyktig i trearbeid. Hun kunne vise sine tekstile kunnskaper i et vevd bånd eller et par strikkede votter. Slik kunnskap var av stor betydning i et samfunn der det meste måtte lages hjemme og lite kunne kjøpes for penger.

Mange av disse gjenstandene er svært vakkert utført, og forsynt med overdådig dekor. Det funksjonelle kan av og til synes underordnet det dekorative. Hjertet er et av de vanligste motivene som går igjen, og hensikten har selvfølgelig vært å synliggjøre sin kjærlighet.

Skulle avtalen av en eller annen grunn brytes, måtte gavene selvfølgelig returneres.

​