Gøy å hekle

Jeg trodde jeg hadde rikelig med garn da OL startet, men det var før jeg visste at jeg skulle begynne å hekle igjen. Det er morsomt å lage bestemorruter. Arbeidet vokser raskt, og jeg har allerede flere lapper enn jeg trenger til en pute. Dette blir noe større. Men restegarnet har nesten tatt slutt, så derfor måtte jeg innom garnbutikken i dag. Den stenger klokken 17, og det kan være vanskelig å rekke når man er avhengig av NSB.  I går var jeg ergelige ti minutter for sent ute, men i dag gikk det heldigvis bra. Så nå er jeg den lykkelige eier av 19 nye nøster i vårlige farger.

Min mor var dyktig til å strikke, men hekle det kunne hun ikke. Heldigvis hadde jeg en nabo som lærte meg kunsten. Fru Olsen i det vi kalte "Trygdeboligen" ble som en bestemor for meg i oppveksten, og hadde jeg ikke jevnaldrende å leke med, visste jeg hvor jeg skulle gå. Fru Olsen og jeg hadde et nært og varmt vennskap tross aldersforskjellen, og vi kunne sitte sammen i timer med hvert vårt hekletøy. Det ble mange grytekluter, men etterhvert også peisvotter som ble levert til helselagets julemesse. Jeg elsket å høre historiene fra hennes barndom omigjen og omigjen mens vi heklet med Alpegarn som var kjøpt på butikken hos Dokken.

I dag er jeg kresen på garnet. Skal jeg bruke timer og atter timer på et håndarbeid, skal materialene være prima. Bare det beste er godt nok. Derfor er det lett å bli raka fant i en garnbutikk.

​