Stopping og lapping

I dag er det knapt noen som gidder å stoppe en sokk det er gått hull på, og stoppesoppen er et verktøy få har et forhold til. Men stopping og lapping var inntil for få år siden en av kvinnenes meget nødvendige arbeidsoppgaver. Først oppe og sist i seng var hun, for det var mye som skulle rekkes i løpet av en arbeidsdag. Og det å holde familiens tøy i orden var nødvendig enten man var mindre bemidlet eller mer velbeslått. Å reparere var en dyd av nødvendighet, men sannsynligvis det minst gloriøse håndarbeid man gjorde.

"Ser du derfor en Hul paa din Mands eller dine Børns Klæder, og du eier en Lap at sette paa, saa bi ikke, til Hullet bliver større; da gaar der mer Tid til at sætte det istand, og det ser verre ut", var Hanna Winsnes' råd i boken For fattige Husmødre som utkom i 1857. Både borgerskap og husmannsfolk måtte ty til lapping. Klær var kostbart, og hver minste lille tøybit ble tatt vare på og brukt omigjen. Bot er betre enn berr arm het det på folkemunne. Mange måtte også finne seg i å bruke lappet tøy til høytid så vel som til hverdags. Andre trakk i lappete og slitne klær når de skulle i fjøset eller var på setra.

Ikke all lapping var utført sirlig og pent. Det var mest om å gjøre å få klærne til å henge sammen. Arbeidstøy som allerede var bøtt mange ganger inspirerte vel ikke akkurat til pirkete og nøysomt arbeid. Lappene ble sydd på med grove sting uten hensyn til farger eller materialer. Å plassere lappene riktig var imidlertid en kunst, for plagget kunne lett miste sin opprinnelige form og bli ubekvem å gå med.

Selv har jeg blant annet tatt vare på et stykke vel reparerte lange underbenklær. Andre ville sannsynligvis kastet de  unevnelige først som sist. Vi er langt flinkere til å ta vare på alt som er vakkert, men jeg synes lappene og stingene viser hverdagsfliden og nøysomheten som preget generasjonene før oss, og har ikke hatt hjerte til å kvitte meg med underbuksene.

Finklærne ble i motsetning til hverdagstøyet reparert så prydelig det lot seg gjøre. Kvinnene la all sin flid i å gjøre boten usynlig. Døtre av embedsmenn og andre bemidlede lærte å felle inn lapper slik at trådmønstrene passet sammen. Kunststopping var også en dyd mange måtte øve på. Fra håndarbeidsundervisningens begynnelse på 1800-tallet ble stopping og lapping en naturlig del av jentenes undervisning. Det varte frem til 1960-tallet.

Her ser du et skolearbeid min svigermor laget i 1933. Da var hun 11 år gammel.