Denne sommeren har jeg besøkt Setesdal to ganger. Blant tingene jeg kjøpte med meg fra Setesdal Husflid i Valle var et par nydelige strikkede mufler, eller halvvanter om du vil, med vakre broderier på.
Det var ca. 6 000 kvinner som satt fanget på Grini under krigen. Fangevokterne gjorde sitt ytterste for å plage dem. I mulm og mørke har de likevel klart både å brodere og strikke.
Svært ofte tegner jeg en skisse før jeg begynner å strikke et nytt plagg. Denne gangen begynte jeg rett på. Vil ikke akkurat anbefale det, for veldig ofte må man da rekke opp.
Det som i utgangspunktet syntes å være en smal og sær greie for en liten gruppe strikkeglade kvinner, viste seg å være noe som rørte store deler av det norske folk. Og denne helgen kuliminerte det med koftefest i trønderhovedstaden.
Før i tiden var det ganske vanlig å strikke navn eller årstall inn i et plagg. Det kunne være initialene til han eller hun som skulle ha det, eller navnet til hun som hadde laget genseren eller vottene.
I vår familie spiser vi gjerne egg til frokost i helgene. Siden påsken nærmer seg med stormskritt, hadde jeg lyst til å muntre opp frokostbordet med noen fargerike eggvarmere.
For et par måneder siden fant min mor noen gamle bilder på kistebunnen. Hun er iført tidsriktig antrekk: Strekkbukser og strikket genser med høy hals. Og ser man godt etter har hun også et par fine selbuvotter.
Å få halsen pen på et strikkeplagg kan av og til være en utfordring. Jeg vil derfor vise hvordan jeg gikk frem da jeg laget min "Setesdal Love"-genser.
Hvite kofter i rillestrikk var vanlig helgeplagg for både gutter og menn i Fana før i tiden. Jeg har latt meg inspirere, og har laget en kvinnelig variant med raglanfelling.
